Fysioterapi i privat praksis Nr 6 – 2006

Kinesiotapening – sensorisk behandling

Teknikken med kinesiotaping ble udviklet i Japan tidlig på 70-tallet. Hensikten var å aksellerere kroppens selv-tilheling ved å endre spenningen på fascien, redusere ødem mellom fascien og muskelen og ved å stimulere til økt lymfe-drenasje. Ulike teknikker er utviklet gjennom årene, USA og Tyskland er kommet etter. Og nå er også norske fysioterapeuter nysgjerrige på denne behandlingsformen.

Den japanske kiropraktoren Kenzo Kase, utdannet i USA, utviklet kinesiotapingmetoden. I startfasen brukte han vanlig sportstape, men oppdaget at denne ikke egnet seg fordi den ikke er elastisk. Kinesiotapen slik den fremstår i dag, er utviklet spesielt til formålet, ved at både tykkelse og elastisitet harmonerer bedre med huden. Den latex-frie tapen har en tykkelse om er tilnærmet lik det epidemiske hudlaget, og en elastikk som gjør at den kan strekkes til 130 – 140 % av egen lengde. Tapen kommer i ulike farger, men teksturen er lik for dem alle. Enkelte, særlig asiatiske terapeuter, hevder at fargen i seg selv – fordi ulike farger gir ulike svingninger – har en terapeutisk effekt. Både japanerne og amerikanerne har brukt kinesiotaping

som metode, og teknikkene i en årrekke, og denne typen taping er tatt i bruk av leger, kiropraktorer, fysioterapeuter, kinesiologer, massører og andre manuelle behandlere. Den brukes internasjonalt i svært mange behandlings- og rehabiliterings-sammenhenger, fra sykehus og klinikker til behandling og forebygging av idrettsskader.

Bedret sirkulasjon, redusert smerte

Tomas Senderek fra Polen er sertifisert kinesiotaping-instruktør fra Tyskland. Han er utdannet fysioterapeut i Polen i 1989, tok

master i 1996 og spesialiserte seg innen rehabilitering i år 2000. Underveis har han også tatt MT- og Cyriax-utdannelse. Siden 1996 har Senderek undervist ved Medical University i Lublin i Polen, i MT og kinesiologi. I august underviste han på det første

kinesiotapingkurset i Norge. Han forklarer at kinesio-taping er fundamentalt forskjellig fra vanlig sports-taping. Mens tradisjonell sports-taping har til hensikt å gi ledd og muskulatur støtte gjennom å begrense mobiliteten, vil kinesio-taping opprettholde normalt bevegelsesmønster og gi muskulaturen støtte ved å dempe smerter og symptomer som er forårsaket av overbelastning, den vil virke smertedempende og støttende ved over-strekk av ligamenter og den vil dempe nevrologiske smerter.

- Ved å bruke kinesiotaping gir man kroppen informasjon og signaler. Når muskulaturen, fasciene og ligamentene får de

rette signalene vil muskulaturen balanseres og leddet finner tilbake til riktig posisjon, mener kinesioinstruktøren. Han vektlegger at tapingen gir full bevegelsesfrihet og at kinesiotaping – i motsetning til sports-taping – ikke gir noen sirkulasjons- eller nerverestriksjoner. - Tapen kan gi ulike signaler avhengig av teknikken man bruker. Muskeltonus kan økes eller dempes avhengig av hva som er problemet, sier Senderek.

Letter på trykket

Den hyppigst brukte teknikken – og den som gjerne brukes i en akuttfase – er å legge tapen på når leddet og muskulaturen er strukket. Tapen skal da ikke strekkes, men legges i sin naturlige lengde rundt muskelen som er strukket. Den skal følge fascien og legges fra muskelens utspring til feste. Hensikten er at når leddet er tilbake i naturlig posisjon, vil tapen ha laget "convolutions" eller folder, og det epidemiske hudlaget trekkes opp i tapens folder. Ved at huden trekkes opp fra fascien

skapes det bedre forhold for sirkulasjon og lymfedrenasje under huden. Ødemet reduseres og impulsene til trykk- og smertereseptorene i det dype hudlaget reduseres. Dermed vil pasienten oppleve mindre smerte. I enkelte tilfeller – når pasienten er svært lite mobil på grunn av smerter, kan man legge tapen på mens leddet er i normal posisjon. Da må imidlertid tapen strekkes for å få den ønskede dannelsen av folder i hud og tape.

Enkelt – men krever noe teknikk

Tapen kan legges som en enkelt stripe, tykk eller tynn – gjerne i muskelens lengderetning, eller den splittes og legges som en Y rundt fascien. Det brukes gjerne også X- eller stjerneformasjon for å kombinere støtte for muskel og fascia med løft av huden. På kurset klippes og limes det, og kursdeltakerne strever med å få plassert tapen riktig før den klistrer seg til huden. Den er i utgangspunktet enkel å legge, men det krever et visst håndlag – og dette kommer med øvelse. Instruktørens klippe-og limeferdigheter vitner om hyppig omgang med tape og saks – og ikke minst det å beregne tapens lengde og hvordan den skal klippes opp i striper krever øvelse. Likevel er kanskje det viktigste at man tenker og kjenner på kroppens løtdelsstrukturer på en litt annen måte enn ved annen fysikalsk behandling. - Tapen sitter gjerne på i 3-4 dager av gangen, og man har behandlingseffekt 24 timer i døgnet. Men vi ser svært ofte at endringene i form av mindre smerte og bedre evegelighet kommer nærmest umiddelbart etter at tapen er lagt, sier den polske terapeuten. Selv har han tatt tapen i bruk på nesten alle typer pasienter, enten som eneste behandling eller i kombinasjon med andre behandlingsteknikker. Han bruker da gjerne kinesiotapen først for å bedre sirkulasjonen og bedre den akutte skaden – og for å støtte den påfølgende behandlingen. Det terapeutiske målet er å løse problemene i bløtvevet. - Kinesiotape kan også benyttes i kombinasjon med vanlig sports-tape, men kun hvis det er nødvendig å fiksere et ledd. Vanligvis er det nok å bruke kinesiotape for å stimulere

muskulaturen og bløtdelsstrukturene til å jobbe riktig.

Individuell tilpasning

Det er laget et system av teknikker man bruker når man legger kinesiotape - fastlagte mønstre for å få tapen på riktig i forhold til utspring, fester og fascier. I en tilvenningsfase er de forhåndsbestemte mønstrene gode å bruke, men Tomas Senderek hevder at når man har fått gode kunnskaper i bruken kan man gjøre individuelle justeringer til pasientene

basert på undersøkelsen man gjør. - I Tyskland er det mange som hevder at dette er en "mirakel-tape". Jeg synes det er å

strekke det langt og ønsker ikke å fremstille dette behandlingsverktøyet som den eneste rette å bruke. Men ved at den virker umiddelbart ved å redusere smerter og plager er tapen et meget fornuftig behandlingsverktøy i en akutt og smertefull fase, sier Tomas. Ved å løfte huden får man mindre press på smerte-reseptorene og bedre lymfe-drenasjon – hevelsen går ned og mobiliteten bedres. I enkelte tilfeller kan tapen brukes som en type triggerpunkt-behandling, da legges den på med press – dvs at tapen strekkes før den legges på behandlingsstedet. Eller brukes tapen i hovedsak til å løfte huden og bedre fasciens vilkår.

Tenker mer helhetlig

- Alle behandling jeg gir mine pasienter har endret seg etter at jeg begynte med kinesiotaping. Jeg ser mer helhetlig på pasientene – de ulike strukturene henger jo sammen og påvriker hverandre. En overtråkket ankel kan i visse tilfeller faktisk henge sammen med ubalanse i de skrå bukmusklene. Dette avdekker jeg ved å korrigere balansen – jeg tenker globalt. Jeg bruker også tapen i diagnostiseringen – ved å bruke kinesiotape får jeg viktig informasjon om hva som er symptomer og

hva som er årsaker til smertene. Jeg ønsker jo alltid det beste resultatet for pasientene og for å få til dette er det viktig å finne årsaken. I visse tilfeller er det kun symptomene som kan behandles – man kan kun lette pasientens smerter, ikke fjerne dem. Også i slike tilfeller er tapen meget god – den gir behandling hele døgnet og virker i 3-4 dager etter at den er lagt på.

Tomas Senderek hevder at bivirkningene ved kinesio-tape er forsvinnende få. Det finnes ifølge fysioterapeuten ingen strukturelle bivirkninger, men enkelte pasienter med sensitiv hud kan reagere med irritasjoner. Også mer alvorlige hudplager som allergi oppstår – dog meget sjelden.

Et verktøy til i kofferten

Håvard Mortensen er fysioterapeut ved Aktiv Ortopedi i Tromsø, og var på det første kurset i kinesiotaping i Norge. Han hadde hørt om fascie-teknikker via studiene, men kinesiotaping av fascien var nytt for ham. - Dette virker veldig fornuftig i noen tilfeller, både som behandling og i kombinasjon med andre teknikker. Men jeg kjenner at det krever trening å "få dette i fingrene" – å legge tapen riktig, med rett stretch og slik at den følger de riktige strukturene. Jeg har heller ikke opparbeidet meg den rette følelsen for fascia’er – vi er jo mer opplært til å tenke og føle muskulaturen. Men dette er spennende, og jeg ser at det er et nyttig verktøy å ha i behandlingsøyemed.

Fysioterapi i privat praksis Nr 6 – 2006